Onshore rotation - part one

Inger reiste i forrige uke på sin første onshore-rotasjon. Jeg kan ikke helt huske at rotasjon var et uttalt emne før vi flyttet hit, men det var nok noe med liten tekst jeg ikke fikk med meg. Heretter reiser hun på jobb i 10 dager og får 10 dager fri, minus 2 reisedager, tentativt det neste halve året. Det er ikke akkurat noen luksuriøs norsk offshore-ordning, men nå får vi ihvertfall tid til å farte rundt i Verdens best likte land.

De siste ukene har jeg selv syslet med forberedelser til IELTS. Altså en engelsk eksamen som tester funksjonsområdene innen lesing, lytting, skriving og til slutt en muntlig eksaminasjon. Siden sykepleie av tvilsomme grunner er regnet som et akademisk virke, må jeg ta den akademiske versjonen av IELTS for å få lov til å sende inn vitnemålet til vurdering. Det er ikke så ofte jeg har hatt behov for å skrive to essay innen 60 minutter med et akademisk vokabular tidligere, og om et emne som blir utdelt når klokka starter, så dette er en liten utfordring for jugoslav-engelsken min.


På grunn av strenge sikkerhetsprosedyrer får jeg ikke lov å gjengi noe av det som skjer der Inger jobber. Men her er en forklaring på hva som foregår i oljesandbransjen, i all enkelhet og i generelle termer:

 

1. Oljen pipler opp fra bakken mange steder her i provinsen. I de rurale strøkene står oljepumpene tett, og noen fant i tillegg ut at det kunne utvinnes olje fra sanden.

2. Etterhvert slengte også myndighetene i landet seg med på leken. De kontrollerer og regulerer de enorme feltene.

3. Og bestemmer hvem som skal få utvikle områdene og utvinne oljesanden.

 

4. Først må det avklares om First Nations har noe å si. En del kronasjer brukes på PR slik at flere demonstranter skal slippe å helle ekkel gugge over seg. (Denne delen har mye til felles med Sametinget i Finnmark, som har en del gamle kart over hellige områder liggende i arkivet sitt, og beleilig nok graver disse fram der Staten forsøker å øke sysselsettingen.)

5. Samtidig krysser oljeselskapene fingrene for at det ikke dukker opp nok et enormt fossil. Dette må rapporteres til rette myndighet og Arkeologiske utgravninger settes i gang. Provinsen Alberta har for øvrig noe av verdens største tetthet av fossiler. Derav navnet Dinosaur Valley litt lenger sør i provinsen.

6. Lokal sysselsetting er god PR.

7. Enorme maskiner graver og frakter sanden til prosessering. (Prosess i oljebransjen er uttrykk som alle nikker anerkjennende til når de hører ordet. Jeg har fortsatt ikke funnet én person som kan forklare hva prosess egentlig går ut på.)

8. Sanden prosesseres og en får fram noe som begynner å ligne på olje.

 

(Nei, dette er ikke kaffe servert i Finnmark)

9. Cruden fraktes i rørledninger sørover før det videreforedles. Her glemte myndighetene å utvikle retningslinjer for kvalitetskontroll på rørene. Et visst selskap får stadig pepper for at det litt for ofte ruster hull på rørledningene.

10. Etter ca 50 år i drift tilbakeføres gruveområdene til et vakkert og uberørt naturområde. Etter noen tidligere episoder er alle selskapene nå pålagt å bidra til et fond som garanterer nettopp reclaiming av områdene.