I midten av oktober skulle Inger på kurs i Houston og jeg ble med for å se hva dette Houston-greiene var for noe. Houston er nok ikke førstevalget for turisttrafikk, men vi hadde et koselig besøk hos Hege og Steffen og ungene deres. Jeg tror Inger ville ha meg med for å varme meg opp for eventuelle fremtidige jobboppdrag.
I Houston hadde vinteren ankommet og det var litt under 30 grader på dagtid. Dørvakten på hotellet hadde på seg en tykk boblejakke på morgenen, mens vi gikk i shorts og t-skjorte.
Houstonianerne liker å kjøre bil og å stå fast i trafikken. Det er egentlig ikke så mange andre transportmuligheter. En skulle tro det var vanskelig å kjøre der med 5-6 filer i alle retninger, men i rushtrafikken (kl 06-11 og kl 13-21) gikk det så sakte at det ikke var noe problem å skifte felt i tide.
Årsaken til at "public transport" ikke er så utbredt?
25% av raffinerivirksomheten i USA befinner seg sørøst for Houston og det strekker seg så langt øyet rekker.
Morgentur til Galveston
Ute ved kysten ligger strandbyen Galveston. "Vinterstid" er det ganske rolig der, men det er veldig populært der på sommeren med lange sandstrender og tivoli på den ene piren.
Høydepunktet for min del var nok besøket på Johnson Space Center
En ny attraksjon var en ombygd 747 med en Space Shuttle på toppen utenfor besøkssenteret.
Inkludert i billettprisen er en 90 minutter lang omvisning med turistbuss inn på NASA området hvor vi fikk komme inn å se SAIL, Apollo Command Center og Saturn V raketten. Både omvisningen og besøkssenteret var vel verdt turen! Om en booker plass på forhånd kan en bestille plass på en utvidet 4 timers omvisning, men det er kun 12 daglige plasser.
I bygget som huset SAIL fikk vi gå omkring i simulatorrommet for Space Shuttle programmet. Alt her var en tro kopi av romfergen, fra kabler og sensorer til dataprogram og kontrollsenteret. Her ble alle faser av romferden med romfergen simulert fra oppskyting til landing flere ganger for å luke ut alle feil på forhånd. SAIL var i bruk helt til 2011 da romfergeprogrammet ble lagt ned. I et annet bygg hadde de alt utstyr for simulering av oppdragene de hadde mens de var i bane rundt jorden.
Cargo bay
Guiden forklarte ikke hvilken funksjon "help"-knappen hadde.
Simuleringsrommet for kontroll senteret.
Neste besøk på omvisningen var til Mission Control Center.
Mission Control Center ble tatt i bruk i 1960. Rommet vi fikk se var det som ble brukt fra 1965 for Gemini, Apollo og Space Shuttle programmene frem til 1992. Da var den underveis blitt et nasjonalt minnesmerke og alt ble tilbakeført til slik det så ut i 1965, til og med stolradene vi satt i bak vinduet fra originale. I filmen Apollo 13 er filmstudioet bygget etter eksakte mål fra rommet på bildet.
Da kontrollrommet ble tatt i bruk hadde den en datamaskin så stor som et hus og som krevde 10 personer til å drifte. Og den hadde hele 2Mb minne! Helt foran i rommet satt det til enhver tid 4 personer som brukte regnestav til å utføre kalkuleringer. De var som oftest nyutdannede fra MIT. Hensikten var at de fire personene utførte nye kalkuleringer hver gang det skulle gjøres endringer i bane og posisjonering. Så lenge alle fire hadde kommet frem til samme svar var utregningene korrekte.
Mens guiden pratet kom plutselig en helt ekte astronaut inn i det gamle kontrollrommet foran oss og hilste på. Kjell Lindgren skal etter planen opp til ISS i juni 2015.
Siste besøk på rundturen var til Saturn V raketten som ble brukt til alle Apolloferdene. Det var vanskelig å få hele raketten på et bilde, men menneskene til høyre i bildet gir et lite perspektiv om hvor gigantisk denne raketten er.
I tillegg til en oppslukende omvisning var også besøkssenteret imponerende. Alle faser av romprogrammet fra Mercury til Sky Lab, Space Shuttle til ISS var utstilt.
Fighter Jet simulator.
En veldig morsom simulator hvor man hang opp ned i setet om man fløy opp ned i tillegg til hydraulikk som gjorde det veldig realistisk.
Mercury Space Capsule
Lunar Roving Vehicle
En tilsvarende romkapsel som Jurij Gagarin ble førstemann i bane rundt jorda med.
Senere i uka tok jeg turen til Battleship Texas. Det er et flytende museum og en av veldig få eksisterende krigsskip som deltok i begge verdenskriger. Skipet ble sjøsatt i 1912 og tatt i bruk i 1914. Med sine ti 14 tommers kanoner var det størst og kraftigst på den tiden. Allerede under første verdenskrig var den utstyrt med med antiluftskyts og målangivelsesverktøyene var det mest moderne på den tiden. Bortsett fra motorrommet og helt øverst på masten kunne en gå så og si overalt og kikke. Med flere tusen matroser og marines ombord var skipet utstyrt som en liten by bortsett fra sengeplasser. Her måtte de finne en ledig seng eller henge opp hengekøyer på ledige plasser.
"Come on Texas"
Gun deck
Dagsordre fra 3. juni 1945.
Året før var slagskipet med på D-dagen i den engelske kanal.
Kiosk
Soda bar
Det var obligatorisk med sjekk for veneriske sykdommer for alle som hadde hatt landlov.
Rorbua
USS Texas ligger ved San Jacinto Battleground.
Monumentet markerer det avgjørende slaget for frigjøringen av Texas i 1836.
Monumentet er et av de høyeste landemerkene i Texas og ved å ta heisen til toppen får en god utsikt til downtown Houston og flotte oljerafinerier.