Flyet med de syngende flyvertinnene tok oss direkte fra iskalde (-25C) Calgary og til flotte Cancun med sine 25 plussgrader. Playa del Carmen og hotellet lå ca én times hasardiøs bilkjøring sør for Cancun. Været var flott og vi koste oss på strandstolene og med bartenderen som vartet oss opp.
Det ble også tid til å Skype med både Eriksens og Vaas i henholdsvis Alta og USA på julaften.
Etter to lange stranddager ble Hr Vaa lei og begynte å mase om en dagsekskursjon til Maya pyramidene i Chichén Itzá. Inger ble ikke overbevist da jeg nevnte at vi også skulle svømme i en grotte siden hun hadde gjort dette før i Guatemala og derfor fryktet det verste. Men grottesvømmingen var et fantastisk avbrekk på turen til de arkeologiske utgravningene. På veien dit stoppet vi innom den eldste byen i området, Valladolid, og vi fikk også oppleve litt lokalt cuisine. Programmet var tettpakket og vi småløp i hælene på guiden vår Ulysses.
Hovedtempelet.
Alle byggverkene på Chichén Itzá er restaurert, noe man ser spor av på høyresiden. I tillegg finnes det fortsatt veldig mange hauger av stein som venter på å bli restaurert.
Fotballstadion.
Legg merke til målringene midt på begge langsidene.
I følge de overtroiske og noen Nord-Amerikanske preppere skulle altså jordens undergang skje den 21. desember. Men Mayakalenderen beskriver kun ulike energinivåer og de kosmiske impulsenes påvirking på jorden, og beskriver ikke dommedag i det hele tatt. Den lokale guiden vår mente også at vesten tok feil og sa at Mayakalenderen skulle gå over i en ny fase over 3 dager og avsluttes 23. desember, altså dagen vi var der.
Vi stod uansett godt plantet på jorden da solen forsvant bak tempelet og før vi fortsatte småløpingen etter Ulysses.
