Waterton Lakes National Park

I våres klarte vi å sikre oss to rom i Waterton. 7. juli kjørte vi sørover sammen med Irene, Reidar og Kenneth. Aslak og Leena hadde allerede vært der to netter og rukket å få med seg Going-to-the-Sun-Road i Montana og Head-Smashed-In Buffalo Jump.

Som sist vi var i Waterton booket vi oss inn på Eileen's Dungarvan Creek B&B. B&B'en ligger 10 minutter utenfor grensen til Waterton Park, men er mye roligere og har nydelig utsikt med sletter og fjell. Eileen disker også opp med egg og bacon hver morgen! Irene, Reidar og Kenneth fikk vi innlosjert på Waterton River Suites. De brukte en av dagene til å besøke Kenneths vertsfamilie fra da han var utvekslingsstudent i Montana.

Waterton Lakes National Park er kjent for å ha høy tetthet av bjørn og denne turen var intet unntak. Denne svartbjørnen traff vi ved Akamina Parkway.  

Vi padler på Cameron Lake som ligger helt ved enden av Akamina Parkway. Fortsatt endel snø og is igjen ved enden av vannet. Grensen til USA krysser enden av vannet og her lurte Jussi seg inn på amerikansk jord uten hverken pass eller ESTA godkjenning! 

Denne spreke fjellgeita løp foran bilen vår et stykke før den hoppet opp i fjellet og klatret lett som bare det i den nesten loddrette veggen. 

Vi hadde nydelig vær hele perioden og dette bildet er tatt en kveld vi kjørte hjem fra Waterton til B&B'en. Det var tilnærmet vindstille på vannet og vi måtte utnyte godværet til å ta noe bilder (og få noen nye myggstikk...) I bakgrunnen ligger Prince of Wales Hotel.

Hiking Akamina Ridge

I fjor var Akamina Parkway stengt på grunn av alt regnet som falt tidlig på sommeren. Deler av veien hadde regnet bort. Vi gledet oss derfor stort til årets tur til Waterton da vi visste veien hadde åpnet igjen og vi hadde allerede plukket ut en fottur i området vi hadde lyst å gå.

Akamina Ridge har fått topp rangering i turboka vår og er en rundtur fra øst mot vest langs kammen på fjellene mellom Forum Lake og Wall Lake.

Den første delen opp til Forum Lake gikk gjennom mye skog og var ikke spesielt nevneverding, men straks vi ankom Forum Lake åpnet landskapet seg opp.

Forum Lake var ennå dekt av store isflak og innsjøen var omringet av gule smørblomst. Mange av smørblomstene vokste faktisk under vann på den grunn delen av innsjøen. I stigningen etter Forum Lake var det fortsatt mye snø. 

En liten matbit og pust i bakken. På dette punktet helt øst på Akamina Ridge har man utsikt over både Forum Lake og Wall Lake. 

Vi har startet på den bratteste delen av turen fra Forum Lake opp mot Akamina Ridge. Dette partiet var spesielt merket i kartet som 'rock band' og i turboka var det beskrevet som krevende og anbefalte å snu om en ikke følte seg komfortabel i det stigningen startet. Selv om det var bratt kom vi oss opp rock bandet uten store vanskeligheter.

Vi har endelig kommet opp på første toppen langs Akamina Ridge og ser de tre resterende toppene på fjellkammen vi skal følge fremfor oss. For et skue! 

Dersom man ser veldig veldig nøye etter er det to hvite Mountain Goats nede i steinrøysa på bildet under. Vi hadde med kikkert og kunne betrakte dem fra avstand.  

Akamina Ridge var overraskende frodig med fargerike blomster som dekket store deler av kammen. 

Underveis hadde vi spektakulær utsikt i alle himmelretninger. På bildet under ser vi sørvestover mot Upper Kintla Lake som ligger i Glacier National Park i Montana. Den høyeste toppen i bakgrunnen heter Kintla Peak (3079 m.o.h.) med Agassiz Glacier til øst.

Vi har nådd turens høyeste punkt som er 2565 m.o.h. og det fortjener et kyss!   

Nedstigningen starter helt vest på kammen ved Bennett Pass og går nedover en dalsøkke mot Wall Lake. Her var også store deler av stien dekket av snø. Det var tydelig at det hadde gått store skred her vinterstid og noen steder var snøen fortsatt flere meter dyp.     

Turstatistikk

Distanse: 19,5km

Høyde ved start: 1684moh

Høyeste punkt: 2565moh

Total stigning: 1092m

Tid: 7t20min

På bilturen hjem traff vi på nok en bamse på Akamina Parkway!

Crypt Lake

"If you learn about Crypt Lake after you´ve left Waterton Park, you´ll be on your knees, eating dirt, shaking your fists at the heavens, crying 'Why? Why did I miss it?' "

Med denne åpningsfrasen i turboken under kapittelet for Crypt Lake var det ikke mye å lure på, denne turen måtte vi ta! Undertegnede (som har høydeskrekk 'light') var noe bekymret ettersom turboken beskriver at både stige, sikkerhetskabel og tunnel må forseres for å komme til målet - Crypt Lake.

Utgangspunktet for turen er kaien i Waterton Village, man må nemlig ta båt over innsjøen for å komme til starten av turløypa. Båten går ved faste tidpunkter, på høsten er avgang kl 10:00, og den tar deg over til Crypt Landing som er utgangspunkt for turen. Turen er 17.4 km og har en jevn stigning på totalt 700 meter. Første del går gjennom skog og 'prime' bjørneterreng. Gruppen som lå omtrent 20 minutter etter oss i løypa ble forsinket på returen da de møtte på en binne med unge midt på stien!     

Etter omtrent 5-6 km åpner terrenget seg og man får utsikt frem mot målet og kan under seg på hvordan man skal komme seg opp til Crypt Lake som ligger på det flate platået i bildet under. Når man kommer opp til fjellet som ligger til venstre i bildet begynner det å bli klart hvorfor stige og sikkerhetsline er nødvendig.     

Forsering av siste fjelltopp begynner greit med en small fjellhylle som har solid grunn og er bred nok til å gå langs. 

Etterhvert blir man nødt til å benytte seg av en fastmontert stige for å komme inn i tunnelen som er bygget gjennom fjellet for å forenkle ankomst til Crypt Lake.  

Tunnelen var såpass stor at man kunne nesten gå oppreist (Jussi var ikke helt enig...)

Siste stykke lønner det seg å benytte sikkerhetslinen på et par lokasjoner som var litt utsatte, men til og med en med høydeskrekk 'light' syntes ikke det var for ille.

Finally - made it to Crypt Lake! Grensen til USA er faktisk i sørenden av vannet og fjellene i bakgrunnen tilhører Montana. 

Et vedfortjent fotbad:) Jussi anget på at han ikke hadde tatt med badetøy denne varme dagen!

Selv om siste kilometer av turen er høydepunktet er det mange andre flotte områder i Hell Roaring Valley som stien følger, man passerer for eksempel fire fossefall på tur til Crypt Lake. 

Ved nede ved kaien på Crypt Landing. Båten henter turgåerne 17:30 og da bør man være tilbake igjen, dette er nemlig den eneste avgangen tilbake til Waterton. Og hvem vil vel tilbringe natten ute midt i bjørnemekka? 

Waterton Lakes National Park

September er fortsatt en flott, solfylt og varm måned her i området så vi bestemte oss for å utnytte det fine været og reise på tur til Waterton Lakes nasjonalpark. Parken ligger helt sør i Alberta inn mot the Rockies og kjøreturen fra Calgary tok rundt 3 timer. Waterton Lakes er en forholdsvis liten nasjonalpark, men har mye å by på. I 1995 fikk Waterton status som UNESCO World Heritage Site og har vært nasjonalpark siden 1930.

Ettersom Waterton Village er ganske liten med høy andel turister på sommeren kan hotellprisene være noe stive. Vi valgte derfor å bo på et B&B på prærien rett utenfor parken og angret ikke et sekund. Eileen stilte opp med nydelig ranchfrokost hver morgen og vi stortrivdes i hytta vår på prærien.   

Det ligger litt i navnet at Waterton Lakes nasjonalpark har fått navnet sitt etter de store innsjøene i parken. Innsjøene ble opprinnelig kalt Kooteney Lakes, navnet Waterton ble gitt av en europeisk ekspedisjon på jakt etter beste rute for jernbanen.

Waterton Village

Waterton Village er en trivelig liten landsby! Den er livlig på sommeren, men når vinteren kommer er det bare 50 fastboende her. Vi fant at den familiedrevne Trappers Bar & Grill hadde den koseligste stemningen og beste maten. Jussi testet ut bisonbiff! 

En 'trad' på Trappers.

Kaffepause i vannkanten ved Waterton Village.

Prince of Wales Hotel

Det ærverdige gamle hotellet Prince of Wales, som er erklært en National Historic Site, ligger på en høyde rett ved byen og er et populært mål. Hotellet ble bygget i 1927 og historiene sier det ble blåst av grunnmuren to ganger under konstruksjonen på grunn av vinden som kan oppstå i Waterton Lakes. Det flotte hotellet er en av de mest fotograferte severdighetene i parken. Rommene derimot skal visstnok ikke stå til prisen for å bo her, så se etter andre overnattingsstedet om du skal hit!   

Red Buses of Glacier National Park - disse historiske bussene ble introdusert på 1930-tallet og busset fiffen mellom luksuslodgene i Glacier og Waterton. Bussene ble også brukt til sightseeing i parkene. I 1999 ble transporten med disse stoppet av sikkerhetsmessige grunner og flåten ble totalrenovert og i dag kan man igjen se disse bilene fulle av turister i Glacier og Waterton.  

Båttur til Goat Hunt Ranger Station

En av attraksjonene i Waterton er båttur fra Waterton til Goat Hunt Ranger Station, noe som inne bærer å krysse grensen til USA. Nasjonalparkene Waterton Lakes på canadisk side og Glacier på amerikansk side har et felles samarbeid de kaller Waterton Glacier International Peace Park. Grensen mellom Canada og USA kan lett observeres fra båten da grenselinjen er rensket for trær og en steinpilar står i vannkanten for å markere den - og det aller beste er at det ikke er noen grensekontroll! Den enkleste grensekryssingen på lang tid! Skal man derimot ikke returnere med båten fra Goat Hunt Ranger Station men ønsker gå fotturer herfra må man melde seg til grensevaktene som holder til på denne isolerte, bjørnerike lokasjonen hele sommeren. Har man derimot ikke canadisk eller amerikansk pass må man returnere med båten og registrere grensekryssing på en av de større stasjonene.

Grensepassering!

Vi ankommer Goat Hunt Ranger Station, Montana.

En svartbjørn på stranda noen hundre meter unna Goat Hunt Ranger Station.

Bisonsafari

I det nordlige området i Waterton Lakes er det et område som er dedikert til en bisonflokk på omtrent 20 dyr. Man kan kjøre inn i innhengningen med bil for å se på bisonen i rene Jurassic Park stil!

Red Rock Canyon 

Red Rock Canyon er en av de andre av attraksjonene i parken. Navnet kommer av den rødlige grunnen i området. Men området er minst like populær på grunn av alle bjørnene som holder til i dalen langs Red Rock Canyon Parkway. Her kjører bilene i 20-30 km/t på utkikk etter bjørn. Og når bjørn blir observert blir det fort bilkork! Vi telte totalt 14 svartbjørn våre 2 dager i Waterton og flesteparten var langs Red Rock Canyon Parkway. Bjørnemekka!

Svartbjørn i lia ... 

... da blir det fort bilkork.

Vi kom tett på disse to ved å ta en liten avstikker fra Parkway'en.

Litt uklart bilde med det måtte jo deles! 

Denne karen traff vi også på i samme område!