Autumn colours in Larch Valley

Forrige søndag tok vi turen til Moraine Lake igjen. Her har vi vært flere ganger både sommer og vinter, men aldri fått med oss høstfargene på lerketrærne som forekommer rundt de to siste ukene av september hvert år. Turen opp til Sentinel Pass gikk vi i fjor sommer, men denne gangen stoppet vi halveis i Larch Valley. Det er en ganske populær attraksjon og vi fikk en forsmak da det 5km før avkjøringen til Lake Louise var skiltet med 'overflow parking'. Lenger opp var veien stengt for folk som ikke hadde unger i bilen eller mobilitetsproblemer, så da endte vi opp på 'overflow parkingen' likevel og Inger fikk sin første tur med gul nordamerikansk skolebuss :)

På denne tiden av året er det påbudt å gå minst fire stykker i gruppe på grunn av mye bjørn i området.  Det var ikke noe problem siden det var veldig mange andre som også skulle opp og ned stien denne flotte dagen. Litt lenger opp i lia tok vi igjen Alva, Aron, Anna og Rune med bestemor og oldemor og holdt såvidt følge med dem resten av turen.

Sentinel Pass

Turstatistikk

Total tid: 2t31min

Lengde: 7,66km

Stigning: 468m

Høyde ved start: 1869moh

Høyde ved snupunkt: 2340moh

Hike to Burstall Pass

Til tross for noe usikkert værvarsel tok vi denne langhelgen tur til Burstall Pass. Jussi hadde blitt anbefalt denne turen fra en kollega på Røde Kors. Turen starter fra Mud Lake ved Smith-Dorrien Trail, 45 km sør for Canmore. Med på turen var venneparet Kim og Wes som også bor i Calgary.

De første 4 km av turen går langs en skogsvei uten større stingning frem til man kommer til Burstall Creek. Etter å ha hoppet seg over alle bekkene starter stigningen opp mot Burstall Pass. Det anbefales å ta denne turen utpå sommeren, på våren må man nok av med skoene og vade over Burstall Creek. Total stigning til passet er rett under 500 meter. Når man kommer opp til Burstall Pass har man flott utsikt over isbreene under Mt.Sir Douglas (3406 moh). Dersom man fortsetter 500 meter kommer man på andre siden av passet til et utsiktspunkt over Spray valley.

Til tross noen mørke skyer og torden i vest holdt været seg hele turen og tordenværet kom ikke før vi satt i bilen på tur tilbake mot Calgary.

Newlyweds Kim & Wes on the first crossing of Burstall Creek

Det var en del bekker som måtte passeres på veien

Vi har kommet til skoggrensen og ser Burstall Pass til venstre foran oss

De rosa blomstene man finner langs stien heter Indian Paint Brush

På toppen av Burstall Pass er grensen mellon Banff National Park til vest og Peter Lougheed Provincial Park til øst

Burstall Pass

Poserer ved Burstall Pass med isbre under Mt Sir Douglas (3406m) i bakgrunnen

Utsikt over Spray Valley

Leman Lake til høyre og Height of the Rockies Provincial Park til venstre

Burstall Creek med Robertson Glacier i bakgrunnen

Turstatistikk

Distanse: 17.7km

Høyde ved start: 1893moh

Høyeste punkt: 2349moh

Total stigning: 557m

Tid: 4t22min

Spring in the Rockies

Etter flere helger på rad i Calgary var vi klar for en liten tur ut av byen og tok oss derfor en søndagstur inn til fjellene for å se hvor langt våren var kommet der. Veien inn til Moraine Lake hadde akkurat åpnet og var mål for turen. Det viste seg å være litt mer snø igjen enn det vi hadde antatt så noen tur ble det ikke, men vi fikk tatt noen bilder av den trolske stemningen med tunge skyer nedover fjelltoppene. Ettersom turen til Moraine Lake ble litt kortere enn planlagt kjørte vi Bow Valley Parkway tilbake til Banff og stoppet innom Vermillion Lake. Før retur til Calgary var vi naturligvis innom favoritten vår 'The Tavern' for pizza.

Moraine Lake

Jussi poserer foran Moraine Lake, som forsatt var delvis islagt.

Litt for mye snø igjen på stien til at vi fikk tatt oss en tur.

Årets første Chipmunk hilser på oss.

Banff & Vermillion Lake

Kanopadlere ned Bow River i retning Banff.

Vermillion Lake

Red-winged Blackbird

Canada Goose

Weaselhead - Birdwatching

Noen bilder fra ettermiddagens fottur i Weaselhead, som er en del av Glenmore Park. Zoomlinsa var selvfølgelig pakket med og vi fikk fanget noen fuglesorter på film. Som de pensjonistene vi har blitt har vi naturligvis registrert observasjonene på eBird som er en nettside der alle kan registrere sine fugleobservasjoner, dataene blir igjen brukt i vitenskapelig sammenheng.

Hairy Woodpecker / Indianerspett

Black-capped chickadee / Svartmeis

Bohemian Waxwing / Sidensvans

...og til slutt et lite ekorn som satt å fulgte nøye med oss.    

Snowshoeing Weekend

Etter at Jussi hadde et uhell i bakken i Lake Louise i November har det ikke blitt like mye vinteraktiviteter på oss som i fjor. Opptreningen av kneet har såvidt startet. Nedoverski og bortoverski blir det nok ikke så mye av i år da det er for mye påkjenning for kneet.

I starten av Februar gikk vi til investering av truger og tok en weekend i Banff. Lørdagen kjørte vi til Bow Lake og tuslet innover vannet i frisk vær og strålende solskinn. Det ble 3 km totalt og gikk helt fint for Jussi så lenge han ikke gikk for mye i terrenget. Innerst ved vannet var det ferske spor etter det vi tror må være gaupe.

Bow Lake 

Søndagen bestemte vi oss for å kjøre til Emerald Lake der vi tuslet bortover vannet og videre et stykke opp i et dalsøkk vi prøvde oss på i fjor men som ble for vanskelig å forsere på ski. Det ble hele 7 km, noe fysioterapauten til Jussi ikke syntes noe om så må nok ta litt kortere turer fremover:) 

Emerald Lake

Det var nydelig vær hele helgen og vi stoppet ved Vermillion Lake i Banff en av ettermiddagene for å få med oss solnedgangen. Jammen var det ikke en coyote som tuslet over isen i solnedgangen også. 

Vermillion Lake

2013 Lake Louise Alpine Ski World Cup

I år igjen kom verdenseliten til Lake Louise for å delta i åpningsrennene i alpine fartsdisipliner i verdenscupen. Majoriteten av utøverne ser frem til uken her oppe siden omgivelsene er fantastiske og løypa tradisjonelt har vært en snill start på sesongen.

Allerede i midten av september begynte arbeidet for en gjeng frivillige da vi var oppe for Work Weekend / T-steel Weekend. T-steel består i å slå ned jernstolper i bakken for å holde de blå nettene på bildene oppe. Nettene hjelper til med å samle snø på den forblåste delen øverst i løypa.

 

Grizzly!

Den siste uken i november var Men's Week og Ladie's Week var første uken i desember. The Net Monkeys er de eneste som får betalt for jobben og de hadde allerede jobbet i et par måneder med å sette opp A-nets og få på plassen del nye ankre og tårn. I tillegg til de to konkurranseukene har de noe som kalles Build Week før herrenes uke. Build Week starter med snow control og i år var det første gang i verdenshistorien at FIS ledelsen godkjente snøforholdene innen fristen. Vanligvis har denne blitt utsatt flere dager. Resten av uken består i å sette opp "slip skirts" (aka Vexar) på A-nettene, vanne traseén, få opp B-nett m.m. Siden de hadde produsert så mye snø i år ble løypa mer utfordrende med flere hopp og kunstige kuler og kompresjoner enn noen gang tidligere.

Etter noen dager i Calgary dro jeg opp igjen for hele Men's Week. Siden snøen ble godkjent så tidlig var også forberedelsene ferdig rekordtidlig. Frem til første treningsdag måtte vi nesten lete etter arbeid - en stor forskjell fra slitet i fjor. Vi kunne til og med stå på ski noen timer.

Forventningene var høye etter Aksel Lund Svindals dobbeltseier i fjor. Første treningsdag kom Jansrud på 11. og Svindal på 16. plass. Andre treningsdag ble etterhvert kansellert etter at stolheisene stoppet tidlig på morgenen. Etter 25minutter i stolheisen fikk de endelig i gang reserveaggregatet, men den formelle treningen ble avlyst utpå dagen mens de ventet på deler og erstattet med "Chinese downhill" for utøverne. Den siste treningsdagen vant Svindal og dermed var alt klart for ny suksess i Lake Louise. Svindal nådde ikke helt opp under utforrennet, men var kun 12 hundredeler fra pallplass. Dessverre fikk jeg ikke med meg hverken målgang eller seieren til Svindal på super-G rennet.

 Patrice (fra Sveits) og Crew Chief Joan

Crew chiefen min i år har 20 års erfaring fra Lake Louise. Vårt ansvarsområde var hele strekningen fra nedenfor starthenget til utforen til ovenfor super-G starten. I år hadde jeg anskaffet meg et par pent brukte FIS godkjente storslalomski, så jeg utfordret skjebnen og fikk prøve meg på Slipping Crewet under treningsdagene og ble godkjent til å være med på raceday også.

 Gene, Joan, Scott, Rudy, Patrice

 Art og Joan

Super-Dave, John Ford, Kiwi Dave, Aussie

Working hard

 Derek

Etter arbeidsdagene er høydepunktene både Brewster Barn, BBQ-night og Public BIB draw på Chateau Lake Louise.

Race Ready

 

 Audi

 Au da!

Mot slutten av utforrennet hadde jeg et lite uhell da jeg skulle skrense bort noen spor i isen og snøen. En må ha litt fart og i slutten av rennet er det mye dype spor, så fikk jeg brått hekt på skien og falt på spektakulært vis rett i nærheten av FIS Race Director Gunter Hujara. Min første bekymring var å komme meg ut av race line siden tidsintervallet i slutten av løpet er satt ned fra 2min 15sek til 1min 15sek. Der ble jeg hjulpet av Kiwi Dave som var litt bekymret for tilstanden min, men jeg klarte å skli ned med vondt kne til helsepersonellet. 

Resultatet var røntgen på sykehuset i Banff hvor ER doktoren konstaterte at jeg hadde et "severly messed up knee" og anbefalte meg å komme meg raskt til en ortoped i Calgary. To av karene på crewet mitt hadde kjørt meg og bilen til Banff. Siden jeg ikke fikk lov å kjøre selv bad jeg om å få en taxi, men i mellomtiden hadde sykesøsteren på akuttmottaket ringt til den frivillige organisasjonen Victim's Services. Jill, en hyggelig frivillig fra Banff kjørte dermed meg og bilen til sykehuset i Calgary hvor Inger møtte oss, og en annen frivillig kjørte sin egen bil og fraktet Jill tilbake til Banff. 

Helt fantastisk service!

Seier til Aksel Lund Svindal på Super-G!