Autumn colours in Larch Valley

Forrige søndag tok vi turen til Moraine Lake igjen. Her har vi vært flere ganger både sommer og vinter, men aldri fått med oss høstfargene på lerketrærne som forekommer rundt de to siste ukene av september hvert år. Turen opp til Sentinel Pass gikk vi i fjor sommer, men denne gangen stoppet vi halveis i Larch Valley. Det er en ganske populær attraksjon og vi fikk en forsmak da det 5km før avkjøringen til Lake Louise var skiltet med 'overflow parking'. Lenger opp var veien stengt for folk som ikke hadde unger i bilen eller mobilitetsproblemer, så da endte vi opp på 'overflow parkingen' likevel og Inger fikk sin første tur med gul nordamerikansk skolebuss :)

På denne tiden av året er det påbudt å gå minst fire stykker i gruppe på grunn av mye bjørn i området.  Det var ikke noe problem siden det var veldig mange andre som også skulle opp og ned stien denne flotte dagen. Litt lenger opp i lia tok vi igjen Alva, Aron, Anna og Rune med bestemor og oldemor og holdt såvidt følge med dem resten av turen.

Sentinel Pass

Turstatistikk

Total tid: 2t31min

Lengde: 7,66km

Stigning: 468m

Høyde ved start: 1869moh

Høyde ved snupunkt: 2340moh

Harding Icefield trail

Harding Icefield i Alaska havner lett på topp 3 lista over de beste fotturene vi har hatt. Denne turen byr på fantastisk utsikt ettersom du går oppover langs en isbre, stien er svært godt vedlikeholdt og dyrelivet man kan observere fra stien helt topp! Det var ganske mange høydemeter totalt på denne turen men terrenget endret seg hele tiden og utsikten var så flott at høydemeterne la man nesten ikke merke til.

Like nord for Seward starter turen ved foten av Exit Glacier som er en av brearmene som kommer ned fra isfeltet Harding Icefield, den største isbreen i USA. Kun noen få mennesker har gjennomført en dokumentert krysning av hele isfeltet. De to første kilometrene går gjennom skogen ved enden av Exit Glacier. Før en passerer 3 km åpner skogen seg opp og man får veldig god utsikt over brearmen under klippene. Stien går videre i sikksakk oppover til toppen av klippen hvor vi så svartbjørn litt lenger oppi fjellsiden. Herfra flater det litt mer ut over morenerygger fram til enden av den oppmerkede stien. Utsikten ved enden av stien er helt fantastisk, isbre så langt øyet kan se.

Exit Glacier, stien følger breen oppover på høyre side

Etter omtrent 2 kilometer får man utsikt over isbreen

For første gang på fottur så vi endelig bjørn på fottur - det var 3 svartbjørn i trygg avstand oppe i lia.

Omtrent 750-1000 meter unna pluss noen dype bekkefar.

Matpause like etter at vi hadde passert tregrensa

Over toppen av klippene var vi over skoggrensen hvor vegetasjonen endret seg fra regnskog og over mot morene i bildet under.

Det siste stykket gikk i månelignende landskap over morene

1-2 grupper må hver sesong bruke de enkle fasilitetene på Harding Icefield Emergency Shelter nær toppen av stien i følge Park Rangeren vi møtte på stien.

Ved enden av stien - Harding Icefield strekker seg lenger enn man kan fange på kamera

Nyter utsikten før vi må starte på returen

På kanten av morenen i bildet står det to mennesker. 

Det sier litt om størrelsen på denne enorme isbreen.

Turstatistikk

Lengde: 14.5 km

Tid: 5t 25min

Høydemeter: 962 m

Laveste punkt: 137 m

Høyeste punkt: 1076 m

Detaljert kart over turen oppover lia.

Oversiktskart som viser størrelsen på Harding Icefield. 

Turen vises omtrent midt i kartet.

Hiking Skyline Trail & Canoeing Swanson River

Etter noen dager på Kalifornski Beach Road med dagsturer til landsbyer i nærheten hadde vi lyst på litt aktivitet og valgte oss ut en av fotturene i området rundt Cooper Landing. Skyline Trail gir mulighet for å komme litt opp i høyden og få utsikt over området og det var denne turen vi tok.

Turen er ikke av de lengste vi har gått, men var ganske tøff på grunn av den kontinuerlige bratte stigningen. De 2 første kilometrene av turen var de tøffeste og tok oss til et pass som offisielt var enden på stien. Herfra kunne man velge å gå en av de mange toppene i nærheten. Vi valgte å følge en allerede godt oppgått sti til den høyeste toppen i nærheten (Jussi fikk bestemme topp, så da ble det selvfølgelig den høyeste). På toppen var det en velfortjent utsikt over Kenai Peninsula (iallefall så langt øyet kunne se) og Skilak Lake.

Hiking Skyline Trail

Oppover ned bratte lia de 2 første kilometrene

Flotte høstfarger

En pust i bakken etter at de bratteste stigningene er forsert mens vi bestemmer hvilken topp vi skal til

Allerede ved passet begynner det å bli god utsikt

Vi har nådd toppen og Skilak Lake kan sees i bakgrunnen

Matpause med utsikt

Inger i godt driv nedover lia igjen

Turstatistikk

Total lengde: 7.5 km 

Høydemeter: XX m      

Tid: 4t 23m

En av de andre dagene leide vi kano og skulle prøve oss på en liten del av Swan Lake Canoe Route som er et stort system av innsjøer og elver som er koblet sammen. Dessverre var veien dit strengt på grunn av veiarbeid, så plan B ble å padle oppover Swanson River istedet. Etter noen kilometer mot den rolige strømmen tok vinden skikkelig tak og motstrømspadlingen ble veldig lett. Det ble tilsvarende vanskelig tilbake medstrøms, men vi fikk et krasjkurs i kommunikasjon på veien :)

Styrmannen

Swanson River 

Spor etter bever?

Discovery Voyages - Day 5

Siste dag på cruiset vårt kom mye fortere en forventet! Denne dagen startet også med litt regn, men det ble bedre vær utover dagen, og da vi ankom Whittier på kvelden var det strålende sol igjen.

Dagen startet med kajakking i Hobo Bay der vi hadde ankret opp kvelden før. I denne vika var det både sjøoter og sel som fulgte nøye med oss. En av sjøoterene var ektra nysgjerring og svømte rett forbi kajakken vår og gjorde seg til med et lite hopp for oss!   

Etter kajakkturen hoppet vi rett i skiffen og dro til land for en fottur til en gammel gullgruve i nærheten. Gruven het Granite Mine og var i drift før 2.verdenskrig. Da USA gikk inn i 2.verdenskrig ble all gruvevirksomhet som ikke var viktig for krigsmaskineriet avviklet. Her var det mye spor etter virksomheten, men dessverre var gruveinngangen avsperret.

Etter at vi kom tilbake fra gruven ble det servert lunsj og vi startet på turen tilbake til Whittier. Omtrent en time før vi var ved Whittier observerte vi delfiner i vannet og kapteinen satte mot dem. Delfinene (Dall's porpoise) lekte seg en stund i bølgene fra baugen på båten før de forvant igjen. 

I femtiden var vi tilbake ved Whittier and kaptein Dean kjørte oss tilbake til Copper Inn B&B i Anchorage. For en opplevelse denne turen har vært! 

Sjøoterene er nysgjerrige på hvem alle disse menneskene i kajakk er!

Jussi peker på en sjøoter like ved kajakken som akkurat rakk å dukke under før Inger fikk bilde av den

Selfie!

Gruppebilde av alle gjestene som var med på turen

Regnet har stoppet og skyene henger flott i lia der Discovery ligger

Discovery

Tur til Granite Mine ... 

Gruppebilde på tur mot gullgruva 

Deler av den gamle veien opp mot gruva

Vi kommer frem til knusestasjonen som tilhørte gruva

Inngangen til gruva

Vi treffer på Dall's Porpoise på returen til Whittier ... 

Videosnutt av delfinene her!

Vi er tilbake i Whitter ... 

Etter en natts hvile i Anchorage gikk turen videre til nye opplevelser på Kenai Peninsula. 

Discovery Voyages - Day 4

Torsdag morgen beveget vi oss mot Cedar Bay. Mens vi spiste frokost ankret kapteinen opp inne i Cedar Bay og etter frokost dro vi ut med kajakkene mot en lakseelv for å se etter bjørn igjen. Det var ingen bjørn å se, men det var tydelig at det hadde vært bjørn og forsynt seg av laksen i denne elva også.  

Etter stoppen ved elva padlet vi videre innover i Cedar Bay, der tre seler fulgte nysgjerrige med oss før gikk i land for en fottur. Turen gikk i ’Alaska-style’ opp til et lite vann som lå litt opp i høyden (omkring 250 moh). Det er nesten ingen merkede stier her så dette var en skikkelig villmarksfottur over myrer og bekker, vi forserte tett skog og krysset strømmer. Også her var det spor etter bjørn og vi observerte mange Bald Headed Eagles på turen. Det var også oppfriskende å småspise på blåbær oppover lia. High Bush Cranberries anbefales derimot ikke!

Etter lunsj satte kapteinen tilbake vestover. Det var litt vær ute i fjorden i Prince William Sound så kapteinen holdt oss i smulere farvann langs land der vi var beskyttet av mindre øyer og tilbake gjennom Esther Passage. Kaptein Dean ankret opp i Golden og noen av oss tok en tur opp til en liten foss i nærheten før middagen ble servert. Vi tok også en ekstra tur med skiffen inn i vika vi hadde ankret opp ved. Her var det masse sjøotere som holdt til, mange av dem lå på rygg med en unge på magen. I samme bukta var der også spor etter gullgruvedrift. Etter middagen tøffet vi vestover til Hobo Bay for natten.

Hele gruppa samlet med masser av 'pinkies' som har gytet i strømmen.

'Pinkies' er kallenavn på Pink Salmon. De kalles også ofte for 'humpies' da de utviker en stor pukkel på ryggen når de går opp elva for å gyte. Overraskende går mange av dem ikke mer enn noen hundre meter opp i elva for å gyte. 

Fottur i regnvær

Mange av fotturene våre gikk gjennom en av verdens nordligste regnskoger, Chugach National Forest 

Det var litt vanskelig å ta skikkelige bilder med så mye regn og damp på kameralinsa

Stemningsbilde fra båten mens vi venter på lunsj

Kapteinen og datteren hans Heather

Matt mekker middag, helstekt indrefilet

Ut med skiffen 

3 guider og 3 passasjerer

Rester etter gullgruvedrift

Kaptein Dean har vært her tidligere med en gruppe forskere som kunne påvise mengder med kvikksølv i jorda etter gruvedriften. Tilfeldigvis kom de også over en umerket gruve den gangen med en kasse krystalliserte dynamittkubber.

Jussi skal ha bilde av fossen og ettersom det regner er Inger dedikert paraplyholder så det ikke kommer vann på fotofilteret... 

... og resultatet må naturligvis med

Fotografen

Tilbake til skiffen

Kyle fra California