"Come on Texas"

I midten av oktober skulle Inger på kurs i Houston og jeg ble med for å se hva dette Houston-greiene var for noe. Houston er nok ikke førstevalget for turisttrafikk, men vi hadde et koselig besøk hos Hege og Steffen og ungene deres. Jeg tror Inger ville ha meg med for å varme meg opp for eventuelle fremtidige jobboppdrag.

I Houston hadde vinteren ankommet og det var litt under 30 grader på dagtid. Dørvakten på hotellet hadde på seg en tykk boblejakke på morgenen, mens vi gikk i shorts og t-skjorte.

Houstonianerne liker å kjøre bil og å stå fast i trafikken. Det er egentlig ikke så mange andre transportmuligheter. En skulle tro det var vanskelig å kjøre der med 5-6 filer i alle retninger, men i rushtrafikken (kl 06-11 og kl 13-21) gikk det så sakte at det ikke var noe problem å skifte felt i tide.

Årsaken til at "public transport" ikke er så utbredt? 

25% av raffinerivirksomheten i USA befinner seg sørøst for Houston og det strekker seg så langt øyet rekker.

Morgentur til Galveston

Ute ved kysten ligger strandbyen Galveston. "Vinterstid" er det ganske rolig der, men det er veldig populært der på sommeren med lange sandstrender og tivoli på den ene piren. 

Høydepunktet for min del var nok besøket på Johnson Space Center

En ny attraksjon var en ombygd 747 med en Space Shuttle på toppen utenfor besøkssenteret. 

Inkludert i billettprisen er en 90 minutter lang omvisning med turistbuss inn på NASA området hvor vi fikk komme inn å se SAIL, Apollo Command Center og Saturn V raketten. Både omvisningen og besøkssenteret var vel verdt turen! Om en booker plass på forhånd kan en bestille plass på en utvidet 4 timers omvisning, men det er kun 12 daglige plasser.

I bygget som huset SAIL fikk vi gå omkring i simulatorrommet for Space Shuttle programmet. Alt her var en tro kopi av romfergen, fra kabler og sensorer til dataprogram og kontrollsenteret. Her ble alle faser av romferden med romfergen simulert fra oppskyting til landing flere ganger for å luke ut alle feil på forhånd. SAIL var i bruk helt til 2011 da romfergeprogrammet ble lagt ned. I et annet bygg hadde de alt utstyr for simulering av oppdragene de hadde mens de var i bane rundt jorden.

Cargo bay

Guiden forklarte ikke hvilken funksjon "help"-knappen hadde.

Simuleringsrommet for kontroll senteret.

Neste besøk på omvisningen var til Mission Control Center.

Mission Control Center ble tatt i bruk i 1960. Rommet vi fikk se var det som ble brukt fra 1965 for Gemini, Apollo og Space Shuttle programmene frem til 1992. Da var den underveis blitt et nasjonalt minnesmerke og alt ble tilbakeført til slik det så ut i 1965, til og med stolradene vi satt i bak vinduet fra originale. I filmen Apollo 13 er filmstudioet bygget etter eksakte mål fra rommet på bildet.

Da kontrollrommet ble tatt i bruk hadde den en datamaskin så stor som et hus og som krevde 10 personer til å drifte. Og den hadde hele 2Mb minne! Helt foran i rommet satt det til enhver tid 4 personer som brukte regnestav til å utføre kalkuleringer. De var som oftest nyutdannede fra MIT. Hensikten var at de fire personene utførte nye kalkuleringer hver gang det skulle gjøres endringer i bane og posisjonering. Så lenge alle fire hadde kommet frem til samme svar var utregningene korrekte.

Mens guiden pratet kom plutselig en helt ekte astronaut inn i det gamle kontrollrommet foran oss og hilste på. Kjell Lindgren skal etter planen opp til ISS i juni 2015.

Siste besøk på rundturen var til Saturn V raketten som ble brukt til alle Apolloferdene. Det var vanskelig å få hele raketten på et bilde, men menneskene til høyre i bildet gir et lite perspektiv om hvor gigantisk denne raketten er.

I tillegg til en oppslukende omvisning var også besøkssenteret imponerende. Alle faser av romprogrammet fra Mercury til Sky Lab, Space Shuttle til ISS var utstilt.

Fighter Jet simulator. 

En veldig morsom simulator hvor man hang opp ned i setet om man fløy opp ned i tillegg til hydraulikk som gjorde det veldig realistisk.

Mercury Space Capsule

Lunar Roving Vehicle

En tilsvarende romkapsel som Jurij Gagarin ble førstemann i bane rundt jorda med.

Senere i uka tok jeg turen til Battleship Texas. Det er et flytende museum og en av veldig få eksisterende krigsskip som deltok i begge verdenskriger. Skipet ble sjøsatt i 1912 og tatt i bruk i 1914. Med sine ti 14 tommers kanoner var det størst og kraftigst på den tiden. Allerede under første verdenskrig var den utstyrt med med antiluftskyts og målangivelsesverktøyene var det mest moderne på den tiden. Bortsett fra motorrommet og helt øverst på masten kunne en gå så og si overalt og kikke. Med flere tusen matroser og marines ombord var skipet utstyrt som en liten by bortsett fra sengeplasser. Her måtte de finne en ledig seng eller henge opp hengekøyer på ledige plasser.

USS Texas

"Come on Texas"

Gun deck

Dagsordre fra 3. juni 1945. 

Året før var slagskipet med på D-dagen i den engelske kanal.

Kiosk

Soda bar

Det var obligatorisk med sjekk for veneriske sykdommer for alle som hadde hatt landlov.

Rorbua

USS Texas ligger ved San Jacinto Battleground.

Monumentet markerer det avgjørende slaget for frigjøringen av Texas i 1836.

Monumentet er et av de høyeste landemerkene i Texas og ved å ta heisen til toppen får en god utsikt til downtown Houston og flotte oljerafinerier.

Autumn colours in Larch Valley

Forrige søndag tok vi turen til Moraine Lake igjen. Her har vi vært flere ganger både sommer og vinter, men aldri fått med oss høstfargene på lerketrærne som forekommer rundt de to siste ukene av september hvert år. Turen opp til Sentinel Pass gikk vi i fjor sommer, men denne gangen stoppet vi halveis i Larch Valley. Det er en ganske populær attraksjon og vi fikk en forsmak da det 5km før avkjøringen til Lake Louise var skiltet med 'overflow parking'. Lenger opp var veien stengt for folk som ikke hadde unger i bilen eller mobilitetsproblemer, så da endte vi opp på 'overflow parkingen' likevel og Inger fikk sin første tur med gul nordamerikansk skolebuss :)

På denne tiden av året er det påbudt å gå minst fire stykker i gruppe på grunn av mye bjørn i området.  Det var ikke noe problem siden det var veldig mange andre som også skulle opp og ned stien denne flotte dagen. Litt lenger opp i lia tok vi igjen Alva, Aron, Anna og Rune med bestemor og oldemor og holdt såvidt følge med dem resten av turen.

Sentinel Pass

Turstatistikk

Total tid: 2t31min

Lengde: 7,66km

Stigning: 468m

Høyde ved start: 1869moh

Høyde ved snupunkt: 2340moh

Vancouver Island

Etter to eventyrlige uker i Alaska avsluttet vi bryllupsreisen på Vancouver Island der vi hadde noen rolige dager i avslappende atmosfære. Stemningen på Vancouver Island er langt fra det travle bylivet du finner i Calgary. På 'Øya', som de lokale kaller, det har alle god tid, alle hilser på hverandre og jeg mistet tall på hvor mange ganger vi ble ønsket velkommen til Øya.

Vi startet øyferien på Salt Spring Island ettersom det var en sterk anbefaling fra naboen på 14th street. Vi bodde på Quarrystone B&B der vi koste oss med nydelige frokoster og hadde selskap av huskattene. Vi fikk også tatt en kajakktur til Chocolate Island rett utenfor Ganges som er det største tettstedet på Salt Spring Island.

Etter to netter dro vi videre til Victoria, som ligger helt sør-øst på Vancouver Island. Her booket vi oss inn på The Fairmont Empress som er blitt et landemerke for byen. Hotellet ligger flott til i Inner Harbour og har historie tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. De serverer, som seg hør og bør for et chateau, afternoon tea som vi naturligvis måtte prøve ut. På kveldene koste vi oss med å tusle i de koselige, historiske gatene på jakt etter en god restaurant. Vi fikk også med oss Fisherman's Wharf der det blant annet er en lite samfunn med flytende boliger og herfra kan man også dra på hvalsafari (se egen blogg).

For å få sett litt mer av Øya bestemte vi oss for å ta en annen ferge tilbake til Vancouver og tilbrakte dermed en natt i Nanaimo, noe som ga Jussi mulighet til å prøve ut Nanaimo Bar fra byen denne søte desserten opprinnelig kommer fra. Jeg mistenker at det kanskje var Nanaimo Bar'en som var driveren for ønske om å ta en annen ferge tilbake...

Vi rakk en liten tur til Vancouver før vi satt på flyet over snødekte fjell mot Calgary og hverdagen.

Vancouver Island

Happy photographer on one of the BC ferries

Salt Spring Island

The local house cat is visiting

Quarrystone Inn Bed & Breakfast 

Kayaking to Chocolate Island

Had the beach all to ourselves

The Outhouse

Tides are on our side on our return to Ganges

Turstatistikk

Kajakktid: 1t 45min 

(1 time ut, 45 min tilbake)

Lengde: 7,7km

The Tree House Cafe in Ganges - a cafe literally built around a tree

Victoria

The oldest part of the Empress dates back to 1904 when construction started

Breakfast in The Empress Room 

Victoria Inner Harbour

British Columbia Parliament Buildings dates back to 1893

Fisherman's Wharf - the locals living in The Float Home Village sees over 150.000 visitors on their doorsteps every year

One of the floating homes at The Float Home Village in Fisherman's Wharf

Afternoon Tea at The Empress

Scones, sweets and champagne - life is good!

The Empress special tea blend

Nanaimo

You can't visit Nanaimo without trying the local Nanaimo Bar!

Nanaimo waterfront pathway

Vancouver

Vancouver waterfront 

2010 Olympic Cauldron

One last Margarita before the vacation comes to an end

Vi setter kursen mot Calgary ... 

Snow covered mountains in the Rockies suggests summer has passed