Harding Icefield trail

Harding Icefield i Alaska havner lett på topp 3 lista over de beste fotturene vi har hatt. Denne turen byr på fantastisk utsikt ettersom du går oppover langs en isbre, stien er svært godt vedlikeholdt og dyrelivet man kan observere fra stien helt topp! Det var ganske mange høydemeter totalt på denne turen men terrenget endret seg hele tiden og utsikten var så flott at høydemeterne la man nesten ikke merke til.

Like nord for Seward starter turen ved foten av Exit Glacier som er en av brearmene som kommer ned fra isfeltet Harding Icefield, den største isbreen i USA. Kun noen få mennesker har gjennomført en dokumentert krysning av hele isfeltet. De to første kilometrene går gjennom skogen ved enden av Exit Glacier. Før en passerer 3 km åpner skogen seg opp og man får veldig god utsikt over brearmen under klippene. Stien går videre i sikksakk oppover til toppen av klippen hvor vi så svartbjørn litt lenger oppi fjellsiden. Herfra flater det litt mer ut over morenerygger fram til enden av den oppmerkede stien. Utsikten ved enden av stien er helt fantastisk, isbre så langt øyet kan se.

Exit Glacier, stien følger breen oppover på høyre side

Etter omtrent 2 kilometer får man utsikt over isbreen

For første gang på fottur så vi endelig bjørn på fottur - det var 3 svartbjørn i trygg avstand oppe i lia.

Omtrent 750-1000 meter unna pluss noen dype bekkefar.

Matpause like etter at vi hadde passert tregrensa

Over toppen av klippene var vi over skoggrensen hvor vegetasjonen endret seg fra regnskog og over mot morene i bildet under.

Det siste stykket gikk i månelignende landskap over morene

1-2 grupper må hver sesong bruke de enkle fasilitetene på Harding Icefield Emergency Shelter nær toppen av stien i følge Park Rangeren vi møtte på stien.

Ved enden av stien - Harding Icefield strekker seg lenger enn man kan fange på kamera

Nyter utsikten før vi må starte på returen

På kanten av morenen i bildet står det to mennesker. 

Det sier litt om størrelsen på denne enorme isbreen.

Turstatistikk

Lengde: 14.5 km

Tid: 5t 25min

Høydemeter: 962 m

Laveste punkt: 137 m

Høyeste punkt: 1076 m

Detaljert kart over turen oppover lia.

Oversiktskart som viser størrelsen på Harding Icefield. 

Turen vises omtrent midt i kartet.

Seward & Kenai Fjords National Park

"Where mountains, ice and ocean meet."

Seward ligger på østsiden av Kenai Peninsula og man følger ganske enkelt Seward Highway for å komme dit.

Byen er utgangspunktet for de som ønsker å fra på dagscruise til Kenai Fjords National Park og de som ønsker å besøke Exit Glacier / Harding Icefield. Harding Icefield er kronjuvelen i Kenai Fjords National Park og dette enorme isfeltet har minst 38 isbreer som bukter seg nedover, mange av dem helt ned til sjøen. Exit Glacier er den eneste man kan nå med bil. Området ble ikke erklært nasjonalpark før i 1980.

Seward er også kjent for å være det historiske startpunktet for Iditarod Trail som var en vinterrute for transport med hunder mellom Seward, via Anchorange og til Nome. Hundesledeløpet Iditarod går langs store deler av den gamle ruta, men starter i Anchorage.

Vi bodde på Northern Light B&B hos Marilyn og Don, et veldig trivelig pensjonert ektepar som tilbrakte vintrene i Baja og sommeren i Seward. Dette var et hjemmekoselig B&B der de disket opp med hjemmelaget frokost og Don satte seg gjerne ned med en kopp kaffe med frokostbordet for å skravle. Her fikk vi høre mange morsomme historier og sladder om tingenes tilstand i Seward.

Iditarod Trail veggmaleri

Seward er Mile 0 for 'Iditarod National Historic Trail'

Brown & Hawkins er den gamle kolonialen fra 1904

Yukon Kate?

Lokale veggmalerier var det mange av i Seward, denne er like ved det lokale sjøsenteret

Combat fishing ... 

Det var trangt om plassen langs strandlinjen i Seward ... 

 ... historien bak alle fiskerne er at store mengder Silver Salmon har trukket inni fjorden den siste uka

Laksen slaktes og fileteres på standa klar for frysing

Kvota er seks Silvers per person

Dagstur til Kenai Fjords National Park ... 

Vi har benket oss på øverste dekk klar for sightseeing

Havna i Seward

Spekkhogger

Vi telte minst 6 spekkhoggere i gruppen

Humpback whale 

Aiglak Glacier som kommer fra Harding Icefield

Sjøotere som koser seg i vannet

Sjøløver

Road tripping Sterling Highway

Sterling highway er hovedveien fra østsiden av Kenai Peninsula mot vest og videre sør til Homer. Vi har kjørt veien helt til den ender i Homer og besøkt mange små, trivelige og muligens litt snodige steder på veien. I denne delen av Alaska økte befolkningen først etter andre verdenskrig da en Homestead act ble vedtatt og folk kunne finne seg urørt land her. De første innflytterne levde ganske kummerlig og ble satt omtrent 100 år tilbake i tid da de skulle finne den amerikanske drømmen.

Kart over Kenai Peninsula

Hope

Kokken Matt på Discovery anbefalte oss å ta turen innom Hope om vi hadde tid, han syntes det var en sjarmerende liten plass. Hope ligger teknisk sett ikke på Sterlig Highway, byen er en avstikker fra highway 1 på tur sørover til Kenai Peninsula. Hope har i underkant av 200 innbyggere og et spekket med gamle historiske bygninger fra gullrushet på slutten av 1800-tallet ettersom dette var et sentrum for gullgravningen i Resurrection Creek. Uten å ha sjekket fakta vil jeg påstå det i dag stort sett er 'alternative' (i vid forstand) og laksefiskere som tar turen hit.  

Historisk bygg i Hope, dekorert med juletrelys og horn

Utsikt fra Hope mot Turnagain Arm

Den lokale puben/kafeen

Ninilchik (Нинильчик)

Ninilchik har omtrent 800 innbyggere og er dermed ikke verdens navle, men det er en moro plass å stoppe innom i forbifarten for å titte på den russisk ortodoksa kirka fra 1901 og å se på de gamle båtene som ligger sporadisk plassert omkring i byen. De første fastboende i Ninilchik var russiske, og mange av de som bor der i dag er direkte etterkommere etter Kvasnikov-slekta, gjerne med litt indiansk inngifte.  

Båt sporadisk plassert i Ninilchik

Litt om byens historie

Den russisk ortodokse kirka fra 1901

Bald Eagle med nesten oppspist fisk i klørne

Homer

Homer er fiskelandsby og kjent som verdens kveitefiskehovedstad. Veien ender her og dermed blir Homer også kalt 'End of the road'. Homer er for en storby å regne sammenlignet med de overnevnte stedene med sine 5000 innbyggere. De har til og med sin egen Safeway her. De fleste turistene tilbringer tiden på 'Homer Spit' som er en slags naturlig molo. Her er det masser av souvenirbutikker, adventure-selskaper og restauranter. Herfra kan du for eksempel dra på kveitefiske eller på flightseeing etter bjørn. Det virket som det var noen koselige stedet i sentrumsgaten også, men her var det meste stengt så det fikk vi ikke sjekket ut. 

'A drinking town with a fishing problem'

Homer Spit

Turistfella

Salty Dawg Saloon er visstnok et landemerke på Homer Spit

Marinaen i Homer ligger også i Homer Spit

Soldotna / Kenai

Soldotna og Kenai er mest kjent for fisketurisme. Tilsammen bor det rundt 10.000 i disse to byene som ligger ganske tett. På turistinformasjonen i Soldotna har de bygget en egen 'classic fishwalk' der en kan stå å fiske. Det sier litt om fiskefokuset i dette området. Da vi var innom var det fullt med fiskere på 'fishwalken' og det ble trukket flere laks de minuttene vi sto der. Vi bodde omtrent 20 minutter sør for Soldotna langs Kalifornski Beach Road.  

Kenai River som renner gjennom Soldotna og Kenai

Classic Fishwalk utenfor turistinfoen i Soldotna

Fiskere på Classic Fishwalk

En av de lokale 'drive-through' kaffesjappene.

Det var ikke så tett mellom Starbucksene i området så her fikk en faktisk kjøpt skikkelig og god kaffe!

Det er ikke bare i Norge vi bruker elgen for det den er verdt

Alaska Sunset Cabins 

Vi hadde leid oss en liten hytte langs Kalifornski Beach Road som vår base de 6 første nettene på Kenai Peninsula. Den lå nydelig til ved Cook Inlet og vi hadde utsikt til fjellene og vulkanene på andre siden fjorden. Den ene solnedgangen var flottere enn den andre.  

Hytta vår

Jussi prøver å komme på nett

Mange flotte solnedganger