First Tracks! And the winner of Brand New skis!

Selv om det er sent på skisesongen forteller almanakken at 30% av all snøen i skisesongen kommer i mars måned i fjellene her i området. Værmeldingen var ikke så lovende for Lake Louise i dag, men heldigvis tar spådommene feil også her i landet av og til. Sol, nesten vindstille (det føyker alltid på toppene i LL) og noen få minusgrader.

Dagens: "I'm not sure... This area is usually closed in the morning, they must have forgotten to close it." Når det snør og blåser mye sperrer skipatruljene av områdene så de kan sprenge bort skavler og kontrollere skred. Da er det ikke tvil om at det er stengt og man blir omringet av patruljemannskap relativt fort hvis man bryter grensene. Mens de lokale ikke ble enige seg imellom skled jeg lett forbi og fikk æren av å ta førstesporet ned puddersvingene i Boomerang Bowl.

Boomerang Bowl

 

First Tracks

  

West Bowl

På onsdag ble jeg oppringt fra restauranten The Tavern i Banff. Visstnok hadde jeg fylt ut noen lapper med personalia og blitt med i trekningen av ski og snowboard da vi spiste på vår stampizzaplass den 14. november i fjor. Trekningen foregikk denne uken og jeg var muligens litt overrasket på telefonen siden det satt litt vel langt bak i hukommelsen. Så på veien hjem i dag kjørte jeg innom og ble den lykkelige eier av et par splitter nye 2013 Blizzard Kabookie 173cm. Hvis noen noen gang er innom enten The Tavern eller Soul Ski & Bikes i Bear Street i nærmeste fremtid, henger det muligens et innrammet bilde på veggen av en sliten meg, med lua på snei og lett forkjølelsesrød nese, hvit Soul t-skjorte på og et forfjamset smil.

Skiing the Columbia Mountains - Whitewater

Det nærmer seg vår og vi bestemte oss for en siste langtur på ski før påske. Turens destinasjon denne gang ble Whitewater Ski Resort og Nelson, BC. Anlegget ligger i Columbia Mountains, nærmere bestemt helt sør i Selkirk Mountains, og turen fra Calgary til Nelson tok 6-7 timer med bil. Whitewater hadde rykte på seg for å være et mindre anlegg borte fra de store skianleggene med de store folkemengdene, men med gode skiforhold. Ettersom anlegget er et godt stykke fra storbyene på begge sider av fjellene er det færre folk som tar turen hit.

Den første dagen viste seg å ha supre forhold i bakken! Det hadde snødd hele natta og vi våknet til et lett snødryss nede i byen. Da vi ankom bakken var det god stemning blant de lokale skientusiastene som hadde tatt turen, det var tydelig at halve Nelson var i bakken denne dagen. Men byen er ikke så stor og ettersom dette var midt i uka var det ingen trengsel i bakken. Det snødde hele dagen og da vi var tilbake i bakken etter lunsj hadde det snødd såpass at sporene fra tidligere på dagen var snødd igjen og et fint lag pudder dekket underlaget.

Dag 1 - Vi våkner til fallende snø utenfor verandaen på Victoria Falls Guest House

Med tomannsheiser fra 1800-og-brødmangel er det ikke rart en ski eller to kan bli igjen i heisområdet etter avgang... Stolheisen i Røldal er topp moderne sammenlignet med disse heisene. 

Ingen heiskø her nei!

Dag 2 våknet vi dessverre til regn og varmegrader. Vi håpet det skulle være kaldere i bakken men parkeringsplassen var dekket med sørpe og vann da vi ankom. Ettersom vi allerede var påkledd og klar for en dag i bakken kjøpte vi oss dagspass, men det var en dag med tåke, nedbør i form av sludd/regn og tung snø... Det lettet litt utover dagen, men i forhold til de ypperlige forholdene vi hadde hatt dagen før var dag 2 en liten nedtur. 

Dag 2 - Det regner...og vårblomstene titter frem i Nelson

Dag 3 var det meldt samme været som dagen før og vi surfet internett etter bedre skiforhold i andre anlegg. Alle anlegg på vestsiden the Rockies hadde varmegrader og regn, så vi pakket dermed bilen en dag tidligere enn planlagt og satte turen mot Lake Louise. Det regnet faktisk så mye at vi nesten fikk hjemlengsel til Stavanger.

Dag 3 - Vi tar ferga over Kootenay Lake mot bedre skiforhold :)

Dag 4 - Folksomt men flott i Lake Louise

I målsvingen i utforløypa!

Crust Adventures rides the Powder Highway

Den siste uken i februar ble jeg med Rune (som bor i Calgary) og hans tre visiterende norske venner fra Sabnanger og Ulvik. Rune er tidligere alpinproff fra Samnanger og de andre tre andre var også erfarne puddereventyrere og skiskreiarar med god erfaring fra blant annet Mooserwirt i St. Anton.

Hovedmålet for turen var Best Western Plus i Revelstoke, og på veien hadde vi en dag i Lake Louise for å varme opp beina. Lørdagen hadde vi booket oss inn på Cat/Heli Prep med en guide i anlegget i Revelstoke. Selv om nivået i gruppen allerede var på advanced intermediate / expert fikk de av oss som klarte å komme seg opp denne dagen en del bra tips for å konservere krefter og velge ut riktige linjer i skiftende terreng. I tillegg fikk vi passere rett forbi gondolkøen som strakte seg langt over parkeringsplassen på denne snørike dagen. Hotellet vi bodde på hadde to store jakusier i bakgården som kom godt med etter en slitsom dag på ski.

Noen var slitne allerede i gondolen opp.

Søndag morgen dro resten av gjengen med Eagle Pass Heli-Skiing, som flyr mindre helikoptre med plass til fire pluss guide. Jeg tok en ledig plass hos Selkirk Tangiers Heli-Skiing som også flyr Bell 205 med plass til ti pluss to guider. Det siste døgnet hadde det falt 65cm snø så forholdene var ikke så verst! Litt høy skredfare og dårlig flyvær gjorde at vi ikke kom oss opp på de øverste toppene, men skogskjøringen var helt super.

Video fra Selkirk Tangiers Heli-Skiing (vimeo.com)

Det blir lagt ut videoer fra Cat-Skiingen også etterhvert.

De to neste dagene hadde Rune booket oss på K3 Cat Skiing like vest for byen. De holder til i samme område som Mustang Powder. På mandag morgen ble vi hentet på hotellet i en Toyota Sequoia 4x4. Etter å ha svingt av hovedveien ble kjettingene lagt på, men 75cm nysnø over natten var tydeligvis for mye selv for disse bilene for å kjøre opp til staging area. Så etter en del fastkjøring og graving ble skikjøringen utsatt til tirsdag og onsdag. Tirsdag morgen var skogsveien brøytet og totalt kom det kun 36cm med nysnø frem til onsdag.

Are, Rune, Helge og Alf

Da vi endelig hadde kommet oss i Snow-Catene fikk vi skikjøring av ypperste kvalitet. Høyere enn høy skredfare gjorde at guidene også her holdt oss under skoggrensen. De fleste av oss holdt oss unna dype Tree Wells, men til og med Snow-Catene kjørte seg fast i den dype snøen.

Siden Cat-Skiingen ble utsatt en dag kjørte vi tilbake til Banff onsdag kveld og hadde en skifri dag før vi returnerte til Calgary.

Takk for en opplevelsesrik tur!!

X-C Skiing to Moraine Lake

Vi har flere ganger snakket om å ta turen fra Lake Louise inn til Moraine Lake vinterstid. På vinteren er bilveien inn til Moraine Lake stengt og det er istedet preparerte skiløyper nesten hele veien inn til Moraine Lake Lodge. Turen er omtrent 12 km hver vei og løypen går et stykke opp i dalsiden på Bow Valley med god utsikt over dalen og omkringliggende fjell. Ettersom vi var ute på tur på en onsdag fikk vi ha løypene nesten for oss selv.

Etter 9 km tar de preparerte løypene slutt og det er postet en advarsel om snøskredfare i området. Herfra er det omtrent 3 km inn til Moraine Lake og det var her den beste utsikten åpenbarte seg. 

Vel fortjent rastestopp fremme med Moraine Lake der Jussi disket opp med peppermynte-te og hjemmebakte kanelsnurrer. Lodgen som ligger ved vannkanten er stengt i vinterhalvåret men til tross for dette og advarsel om avalanche danger traff vi på fire andre turgåere denne dagen, to på ski og to på truger.

På returen hadde vi utsikt over Bow Valley og Lake Louise Ski Area på motsatt side av dalen. 

Back to Basic at Emerald Lake Lodge

I begynnelsen av denne uken tok vi turen til Kicking Horse og Emerald Lake i Yoho National Park. Kicking Horse fikk navnet etter at en landmåler for jernbanen ble sparket av hesten sin her. Noen år senere ble Emerald Lake oppdaget av den hvite mann i forbindelse med byggingen av jernbanen og det ble raskt en yndet turistdestinasjon for fiffen. Etterhvert ble det bygget et chalet, som i dag er i delvis original stand med flere små hytter for overnatting ved bredden til innsjøen. Emerald Lake Lodge er i dag et av Canadas mest attraktive reisemål.

Dette er ikke stedet for smartphoneavhengige moderne mennesker siden det ikke er internett og tv på hyttene eller telefondekning i området. Noen av de nostalgiske hyttegjestene fnyser også av moderne utstyr og trives best i knickers, ullgenser, ludvigsekken og Trysil-Knut skiene.

Det var oppkjørt en kort langrennsløype rundt innsjøen og i området rundt lodgen. Vi prøvde oss også litt 'off the tracks' men Inger var ikke helt begeistret for løypevalget til Jussi, det innebar litt for mange kryssinger av åpne bekker.

  

  

Emerald Lake Lodge ligger idyllisk til gjemt mellom trærne på en liten halvøy med Mt Burgess i bakgrunnen. Alle gjestene fraktes med etablissementets egen shuttlebuss det siste stykket siden det ikke er lov å kjøre privatbiler helt inn på området.

Etter at mørket hadde senket seg var det ikke annet å gjøre enn å fyre i peisen og finne frem et glass rødvin. Vinterstid finnes det to restauranter i hovedbygningen, hvorav en var kjent for 'fine dining'. Herlig!

Powder & Blue Skies

Advarsel: Dette er nok et blogginnlegg om ski og sånn...

På onsdag ble det sendt ut PowderAlert@26cm fra Lake Louise Ski Area så da var det om å gjøre å være tidlig ute på torsdag morgen før det ble oppkjørt av alle de andre som var på samme ærend som meg. Mange av de som kommer hit orker heldigvis ikke å streve altfor mye for å stå i løssnø i motsetning til f.eks. i Revelstoke. Og for å komme seg til de beste områdene må man også ta en skålheis, noe som er en utfordring for stolheisvante Nord-Amerikanere. En del snowboardere forsvant også oppover heistraséen... Resultatet ble uansett noen timer med det beste denne delen av fjellene har hatt å by på så langt!

Det er under 2 timers kjøring fra Calgary, men noen fanatikere kommenterte at de skulle kjøre 24timer i et strekk for å få med seg dette. Det sier jo litt om hvor viktig det for noen. Kjøreturen innover var i seg selv verdt å få med seg.