Årets første skitur er i box, vi tok turen til Sunshine Village i midten av November. Bakkene hadde åpent helgen før og det kunne muligens vært noe mer snø, men flott var det uansett. Jussi klarte å kjøre over en stein siste på turen og skiene måtte inn til reparasjon da vi var tilbake i Calgary:) Men i følge ham var det verdt det siden han hadde gått opp de siste hundre metrene som fortsatt var stengt, ble stoppet av en skipatrulje og guidet til et trygt område som hadde enda mer urørt champagne powder enn det som opprinnelig var planen.
torsdag 29. november 2012
søndag 11. november 2012
Exploring Banff
I dagene i Banff sammen med Leena og Aslak fikk vi tid til å besøke flere attraksjoner i området, blandt annet Banff Hot Springs, Lake Louise og gondola til Sulphur Mountain for å nevne noen. Vi fikk også tatt noen turer i området som for eksempel Stoney Squaw som går til utsiktpunkt over Banff, tursti langs Lake Louise og et besøk ved populære Lake Minnewanka. Her er et lite bildesammendrag av noen av begivenhetene:
Vi kjørte om highway 40 gjennom Kananaskis på tur mot Banff for å få sett litt mer av fjellene. Dessverre var ikke været på vår side og vi fikk isteden en smak av skikkelig vinter!
Tur til Tur til Stoney Squaw med flott utsikt over Bow Valley og Banff
Gondol opp til Sulphur Mountains
På toppen kan man gå noen hundre meter til et gammelt historisk bygg der man i tidlige dager drev på med forskning på kosmisk stråling.
Do not feed the goats!
Traff også på endel av våre dyrevenner på turer rundt Banff, noen av dem fikk vi også på kamera!
White-tailed deer
Big Horn sheep - med små horn
Johnston Canyon in Winter Magic
Fra 28.oktober hadde vi besøk av Leena og Aslak. En tur til the Rockies er naturligvis obligatorisk og vi tok turen til Banff og omegn. Snøen hadde allerede lagt seg, men vi fikk allikevel til noen turer i området. Første stopp var Johnston Canyon. Jussi og jeg har vært her på sommeren tidligere, men området er minst like flott vinterstid!
Tre ganger Vaa
Afternoon tea - Jussi disker opp med lunsj og varm te
tirsdag 6. november 2012
Goat Creek trail to Banff
For en stund siden, nærmere bestemt i slutten av september, tok jeg turen til Canmore for utforske sykkelmulighetene der.
Jeg hadde fått tak i en liten bok skrevet av en lokal sykkelboms med oversikt over de beste sykkerutene utenfor asfalt i dette området og bestemte meg for å forsøke turen som går parallellt med Hwy 1, men i en annen dal.
Startpunktet var en parkeringsplass langs Smith-Dorrien trail ovenfor Canmore og turen gikk vestover mot Banff langs Goat Creek. Første halvdel av turen gikk nedover langs en sti som vekslet mellom grus og steiner i et veldig flott terreng før den endte opp på en bred grusvei langs Spray River, som egentlig minnet litt om Nordmarka i Oslo. Etter ca 18km kom plutselig Fairmont Banff Springs hotellet til syne. Herfra kan man enten ta rundturen på asfalt tilbake, sykle 200 meter til de varme kildene eller gjøre som jeg gjorde og snu og sykle oppover tilbake til bilen. Foruten fantastisk natur finnes det en haug med andre stier og veier innover, men her må man passe på kartet fordi noen områder er periodevis stengt på grunn av ymse wildlife-greier.
En bonus på denne turen var da jeg møtte på denne hyggelige og skjeggete briten da jeg var nesten framme med bilen igjen. Det viste seg at han sykler en solo-tur fra Alaska til Mexico og langs the Great Divide.
Bloggen hans er spennende lesning siden med beskrivelser av både mentale og fysiske utfordringer, som for eksempel bjørneangrep i Alaska og snøstorm i Colorado. Tidsplanen er 3 måneder på sykkesetet, men det er mulig han angrer på at han ikke startet litt tidligere på sesongen.
Jeg hadde fått tak i en liten bok skrevet av en lokal sykkelboms med oversikt over de beste sykkerutene utenfor asfalt i dette området og bestemte meg for å forsøke turen som går parallellt med Hwy 1, men i en annen dal.
Startpunktet var en parkeringsplass langs Smith-Dorrien trail ovenfor Canmore og turen gikk vestover mot Banff langs Goat Creek. Første halvdel av turen gikk nedover langs en sti som vekslet mellom grus og steiner i et veldig flott terreng før den endte opp på en bred grusvei langs Spray River, som egentlig minnet litt om Nordmarka i Oslo. Etter ca 18km kom plutselig Fairmont Banff Springs hotellet til syne. Herfra kan man enten ta rundturen på asfalt tilbake, sykle 200 meter til de varme kildene eller gjøre som jeg gjorde og snu og sykle oppover tilbake til bilen. Foruten fantastisk natur finnes det en haug med andre stier og veier innover, men her må man passe på kartet fordi noen områder er periodevis stengt på grunn av ymse wildlife-greier.
En bonus på denne turen var da jeg møtte på denne hyggelige og skjeggete briten da jeg var nesten framme med bilen igjen. Det viste seg at han sykler en solo-tur fra Alaska til Mexico og langs the Great Divide.
fredag 2. november 2012
Wolf Sighting!
Vårt første møte med ulv i nasjonalparken er et faktum! Vi har besøk av Leena og Aslak og var på tur langs Bow Valley Parkway mot Johnston Canyon da en nesten helt sort ulv kom løpende ut på veien rett foran bilen vår. Der stoppet den og poserte flott mens den ulte mot himmelen, ikke videre brydd av at vi satt i bilen rett foran den. Etter både knipsing og filming kommenterte jeg at 'enn om vi hadde sett en hel ulveflokk!'. Og jammen gikk det ikke troll i ord da vi rundt neste sving traff på fem ulver! Opplevelsen var så flott at den naturligvis fortjener sitt eget blogginnlegg.
lørdag 20. oktober 2012
Onshore rotation - part two
Jeg har nå hatt et par rotasjoner til feltet og tenkte det var på tide å fortelle litt om hvordan hverdagen forløper på jobb nord for sivilisasjonen i Alberta. For å komme til Kearl flys vi fra terminalen til Canadian North i Calgary til Albian Aerodrome og busses så videre til Kearl feltet, total reisetid rundt 4 timer.
Rotasjonen jeg går på er en 10/10, dvs 11 dager jobb og 9 dager fri, helt logisk. I oppstartsfasen som pågår jobber jeg sammen med commissioning- og start up-teamet for roterende maskineri. Maskineriet i oljesandbransjen har helt andre dimensjoner enn det jeg er vant med fra offshore. Noen av pumpene her har en diameter på ca 2 meter og er designet for å pumpe stein på størrelse med et eple. Mye av tiden går med i feltet og for å komme meg rundt kjører jeg naturligvis standsmessig i en 3500 Chevy Silverado. Disse er selvfølgelig som en Ford Ka i forhold til de 400 tonn tunge Caterpillar 797 dumperne som frakter oljesanden rundt på feltet. Ryktene sier at hvert dekk til en 797 har en verdi på $80.000.
Campen vi holder til på når vi ikke er på jobb heter Wapasu Creek Lodge og ligger halvtimen unna feltet på humpete grusvei. Campen har det man trenger; kantiner, 'bag-up-room' for å pakke lunsj med seg på jobb, kiosk og til og med en Tim Horton's kaffesjappe (á la Starbucks). Det finnes også treningsrom, bordtennisrom og fellesrom med arrangerte kveldsaktiviter som konserter etc, men disse har jeg foreløpig ikke hatt tid til å benytte meg av. Vi kommer ikke tilbake til campen før kvart på åtte på kvelden og da er fokuset på mat og søvn før vekkerklokka ringer 05:30. (Joda jeg står faktisk opp før 'fuglene fise' som de ville sagt i Stavanger, tro det eller ei.)
For de som er vant til offshorelivet kan jeg informere om at rommene her er på størrelse med plattformsjefens 'suite' med både eget bad og La-Z-boy lenestol. Til min skuffelse må man vaske sine egne klær her i motsetning til norske offshoreforhold der klesvasken kommer ferdig brettet tilbake. Foreløpig har jeg heller ikke sett noe til ni-kaffen med påsmurte rundstykker eller tre-kaffen med nystekte vafler.
Oljesand har generelt et dårlig rykte på seg hjemme i Norge og det er til tider også omdiskutert i mediene i Canada. Men noen artikler er av det mer positive slaget (forsiden fra en av dem er klippet inn under) noe overskriften muligens gir et hint om. Artikkelen er antakeligvis mest interessant for de noe teknisk interesserte, men den har også noen tall på utslipp fra oljesand sammenlignet med annen oljeproduksjon som ikke så ofte får fokus i media. Hele artikkelen er trykket i Oilweek.com, men forfatteren har også lagt ut teksten i sin blogg (Best of the Best) som er mye enklere tilgjengelig.
Rotasjonen jeg går på er en 10/10, dvs 11 dager jobb og 9 dager fri, helt logisk. I oppstartsfasen som pågår jobber jeg sammen med commissioning- og start up-teamet for roterende maskineri. Maskineriet i oljesandbransjen har helt andre dimensjoner enn det jeg er vant med fra offshore. Noen av pumpene her har en diameter på ca 2 meter og er designet for å pumpe stein på størrelse med et eple. Mye av tiden går med i feltet og for å komme meg rundt kjører jeg naturligvis standsmessig i en 3500 Chevy Silverado. Disse er selvfølgelig som en Ford Ka i forhold til de 400 tonn tunge Caterpillar 797 dumperne som frakter oljesanden rundt på feltet. Ryktene sier at hvert dekk til en 797 har en verdi på $80.000.
Campen vi holder til på når vi ikke er på jobb heter Wapasu Creek Lodge og ligger halvtimen unna feltet på humpete grusvei. Campen har det man trenger; kantiner, 'bag-up-room' for å pakke lunsj med seg på jobb, kiosk og til og med en Tim Horton's kaffesjappe (á la Starbucks). Det finnes også treningsrom, bordtennisrom og fellesrom med arrangerte kveldsaktiviter som konserter etc, men disse har jeg foreløpig ikke hatt tid til å benytte meg av. Vi kommer ikke tilbake til campen før kvart på åtte på kvelden og da er fokuset på mat og søvn før vekkerklokka ringer 05:30. (Joda jeg står faktisk opp før 'fuglene fise' som de ville sagt i Stavanger, tro det eller ei.)
For de som er vant til offshorelivet kan jeg informere om at rommene her er på størrelse med plattformsjefens 'suite' med både eget bad og La-Z-boy lenestol. Til min skuffelse må man vaske sine egne klær her i motsetning til norske offshoreforhold der klesvasken kommer ferdig brettet tilbake. Foreløpig har jeg heller ikke sett noe til ni-kaffen med påsmurte rundstykker eller tre-kaffen med nystekte vafler.
Wapasu Creek Lodge
En 5-minutters videosnutt fra Imperial Oil som viser bilder fra både
Kearl Site og Wapasu Creek Lodge.
mandag 15. oktober 2012
Maligne Canyon
Totalt er det 6 broer over elva, som står tettere jo lenger inn i canyon man kommer. Til og begynne med går man langs en sti, og møter litt mer tilrettelagte forhold med asfalt og trapper ved den tredje broen. Det spesielle med canyon er at den er ganske dyp og full av mange pots. Nedenfor dette punktet kan man fascineres av hvordan mange store bekker strømmer ut fra fjellet på ulike steder og til slutt blir en stor elv. Fjellet i dette området er så porøst at en litt mindre innsjø lenger opp dreneres gjennom bunnen og vannet kommer til syne her.
På tur til Maligne Canyon traff vi på disse - Bighorn Sheep
Turen starter ved sjette brua
Tredje brua
Øverst i Canyon
Fossil
Siden turlederen hadde innvilget en lettere turdag etter gårsdagens hardkjør fikk vi også tid til å kjøre til Miette Hot Springs øst for Jasper. Dette er The Rockies' varmeste naturlige kilde og hvis man er interessert kan man gå den lille turen opp til der det glovarme vannet renner jevnt ut fra fjellveggen. Planen var å bygge opp noe tilsvarende luksushotellene i Banff og Lake Louise. Men det opprinnelige badeanlegget ble til slutt forlatt i 1984 på grunn av porøs grunn, utfordringer med vedlikehold og hyppige møter med bjørner (rekorden var 27 encounters på én dag).
Slik det en gang så ut
Abonner på:
Innlegg (Atom)














