tirsdag 22. oktober 2013

The Windy City


I slutten av September var jeg på kurs i Chicago. Jussi kom reisende sørover torsdag kveld og vi benyttet helgen til litt storbysightseeing i 'The windy city' som ligger ved Lake Michigan. Bildeserien under viser hva vi rakk å få med oss i løpet av helgen. Vi hoppet på turistbussene og fikk se de fleste arkitektoniske perlene i og rundt sentrum.

 
 Bygget til høyre tilhører NBC og det var herfra Jerry Springer sendte direkte kvalitets-tv.


 The Magnificent Mile

 The Water Tower



Siden det er USA ble vi overøst med "liability"-advarsler på alle restaurantene. Graham Elliot, kjent fra Masterchef, har sin egen vri på Michelin restauranten: 


 Det chicagoanske cuisinet var veldig bra så vi skjønte ikke helt grunnen til alle advarslene. I motsetning til restaurantene manglet derimot alle taxiene vi tok denne advarselen: 
"Warning: all taxi drivers in Chicago are likely to rip you off"


Chicago Skyline - sett fra Shedd Aquarium

Michigan Avenue Bridge

Chicago River

Adler Planetarium

Jussi tester ut månefartøysimulatoren

Shoot for the moon! En av utstillingene på Adler Planetarium omhandler månereisene og Gemini 12, som var den siste i Gemini-serien, er utstilt her. Gemini 12 ble benyttet av Jim Lovell og Edwin 'Buzz' Aldrin til en tur i verdensrommet i 1966.


Sightseeing 


Populært med segway i Chicago!


The Bean


Navy Pier er i dag en populær turistfelle, men har tidligere blitt benyttet både til kommersielle formål  og av militæret under WWII. 





Torsdagen Jussi kom ned til Chicago var det masseskyting hvor 15 personer ble såret. Byen kan skryte på seg over 500 masseskytinger årlig. God Bless!


  
Going home


Going-to-the-Sun-Road

Som en del av turen til Waterton-Glacier nasjonalpark, ref tidligere blogginnlegg fra Waterton Lakes National Park, krysset vi grensa til USA for å få med oss Going-to-the-Sun Road før den stengte for vinteren. Flere har anbefalt oss å kjøre denne turen da veien skal være ganske så spektakulær og luftig. Veien er omtrent 50 miles lang, svinger seg opp langs fjellsidene gjennom Glacier nasjonalpark og byr på fantastisk utsikt og litt kribling i magen. Veien i seg selv er en populær turistdestinasjon og det er mange steder å stoppe så her gjelder det å ikke ha det travelt. Siste natt før retur til Calgary overnattet vi i den trivelige lille byen Whitefish i Montana.


Vi krysser grensa ved Chief Mountain! Det tok 1.5 time pga datatrøbbel. Vi rakk dermed å bli godt kjent med den tidligere 'marine sniperen' som nå jobbet som grensevakt ved Chief Mountain Crossing.   


Many Glacier Hotel 




Going-to-the-Sun Road


Populært å stoppe på turens høyeste punkt, Logan Pass. 








'Pensjonistene på tur' pakker frem campingstolene og kjølebagen for en liten lunsjpause. 


Whitefish


lørdag 14. september 2013

Crypt Lake

"If you learn about Crypt Lake after you´ve left Waterton Park, you´ll be on your knees, eating dirt, shaking your fists at the heavens, crying 'Why? Why did I miss it?' "

Med denne åpningsfrasen i turboken under kapittelet for Crypt Lake var det ikke mye å lure på, denne turen måtte vi ta! Undertegnede (som har høydeskrekk 'light') var noe bekymret ettersom turboken beskriver at både stige, sikkerhetskabel og tunnel må forseres for å komme til målet - Crypt Lake.

Utgangspunktet for turen er kaien i Waterton Village, man må nemlig ta båt over innsjøen for å komme til starten av turløypa. Båten går ved faste tidpunkter, på høsten er avgang kl 10:00, og den tar deg over til Crypt Landing som er utgangspunkt for turen. Turen er 17.4 km og har en jevn stigning på totalt 700 meter. Første del går gjennom skog og 'prime' bjørneterreng. Gruppen som lå omtrent 20 minutter etter oss i løypa ble forsinket på returen da de møtte på en binne med unge midt på stien!     


Etter omtrent 5-6 km åpner terrenget seg og man får utsikt frem mot målet og kan under seg på hvordan man skal komme seg opp til Crypt Lake som ligger på det flate platået i bildet under. Når man kommer opp til fjellet som ligger til venstre i bildet begynner det å bli klart hvorfor stige og sikkerhetsline er nødvendig.     


Forsering av siste fjelltopp begynner greit med en small fjellhylle som har solid grunn og er bred nok til å gå langs. 


Etterhvert blir man nødt til å benytte seg av en fastmontert stige for å komme inn i tunnelen som er bygget gjennom fjellet for å forenkle ankomst til Crypt Lake.  


Tunnelen var såpass stor at man kunne nesten gå oppreist (Jussi var ikke helt enig...)


Siste stykke lønner det seg å benytte sikkerhetslinen på et par lokasjoner som var litt utsatte, men til og med en med høydeskrekk 'light' syntes ikke det var for ille.


Finally - made it to Crypt Lake! Grensen til USA er faktisk i sørenden av vannet og fjellene i bakgrunnen tilhører Montana. 


Et vedfortjent fotbad:) Jussi anget på at han ikke hadde tatt med badetøy denne varme dagen!


Selv om siste kilometer av turen er høydepunktet er det mange andre flotte områder i Hell Roaring Valley som stien følger, man passerer for eksempel fire fossefall på tur til Crypt Lake. 


Ved nede ved kaien på Crypt Landing. Båten henter turgåerne 17:30 og da bør man være tilbake igjen, dette er nemlig den eneste avgangen tilbake til Waterton. Og hvem vil vel tilbringe natten ute midt i bjørnemekka? 


Waterton Lakes National Park

September er fortsatt en flott, solfylt og varm måned her i området så vi bestemte oss for å utnytte det fine været og reise på tur til Waterton Lakes nasjonalpark. Parken ligger helt sør i Alberta inn mot the Rockies og kjøreturen fra Calgary tok rundt 3 timer. Waterton Lakes er en forholdsvis liten nasjonalpark, men har mye å by på. I 1995 fikk Waterton status som UNESCO World Heritage Site og har vært nasjonalpark siden 1930.


Ettersom Waterton Village er ganske liten med høy andel turister på sommeren kan hotellprisene være noe stive. Vi valgte derfor å bo på et B&B på prærien rett utenfor parken og angret ikke et sekund. Eileen stilte opp med nydelig ranchfrokost hver morgen og vi stortrivdes i hytta vår på prærien.   



Det ligger litt i navnet at Waterton Lakes nasjonalpark har fått navnet sitt etter de store innsjøene i parken. Innsjøene ble opprinnelig kalt Kooteney Lakes, navnet Waterton ble gitt av en europeisk ekspedisjon på jakt etter beste rute for jernbanen.



Waterton Village

Waterton Village er en trivelig liten landsby! Den er livlig på sommeren, men når vinteren kommer er det bare 50 fastboende her. Vi fant at den familiedrevne Trappers Bar & Grill hadde den koseligste stemningen og beste maten. Jussi testet ut bisonbiff! 


En 'trad' på Trappers.


Kaffepause i vannkanten ved Waterton Village.



Prince of Wales Hotel

Det ærverdige gamle hotellet Prince of Wales, som er erklært en National Historic Site, ligger på en høyde rett ved byen og er et populært mål. Hotellet ble bygget i 1927 og historiene sier det ble blåst av grunnmuren to ganger under konstruksjonen på grunn av vinden som kan oppstå i Waterton Lakes. Det flotte hotellet er en av de mest fotograferte severdighetene i parken. Rommene derimot skal visstnok ikke stå til prisen for å bo her, så se etter andre overnattingsstedet om du skal hit!   


Red Buses of Glacier National Park - disse historiske bussene ble introdusert på 1930-tallet og busset fiffen mellom luksuslodgene i Glacier og Waterton. Bussene ble også brukt til sightseeing i parkene. I 1999 ble transporten med disse stoppet av sikkerhetsmessige grunner og flåten ble totalrenovert og i dag kan man igjen se disse bilene fulle av turister i Glacier og Waterton.  



Båttur til Goat Hunt Ranger Station

En av attraksjonene i Waterton er båttur fra Waterton til Goat Hunt Ranger Station, noe som inne bærer å krysse grensen til USA. Nasjonalparkene Waterton Lakes på canadisk side og Glacier på amerikansk side har et felles samarbeid de kaller Waterton Glacier International Peace Park. Grensen mellom Canada og USA kan lett observeres fra båten da grenselinjen er rensket for trær og en steinpilar står i vannkanten for å markere den - og det aller beste er at det ikke er noen grensekontroll! Den enkleste grensekryssingen på lang tid! Skal man derimot ikke returnere med båten fra Goat Hunt Ranger Station men ønsker gå fotturer herfra må man melde seg til grensevaktene som holder til på denne isolerte, bjørnerike lokasjonen hele sommeren. Har man derimot ikke canadisk eller amerikansk pass må man returnere med båten og registrere grensekryssing på en av de større stasjonene.


Grensepassering!



Vi ankommer Goat Hunt Ranger Station, Montana.


En svartbjørn på stranda noen hundre meter unna Goat Hunt Ranger Station.



Bisonsafari

I det nordlige området i Waterton Lakes er det et område som er dedikert til en bisonflokk på omtrent 20 dyr. Man kan kjøre inn i innhengningen med bil for å se på bisonen i rene Jurassic Park stil!





Red Rock Canyon 

Red Rock Canyon er en av de andre av attraksjonene i parken. Navnet kommer av den rødlige grunnen i området. Men området er minst like populær på grunn av alle bjørnene som holder til i dalen langs Red Rock Canyon Parkway. Her kjører bilene i 20-30 km/t på utkikk etter bjørn. Og når bjørn blir observert blir det fort bilkork! Vi telte totalt 14 svartbjørn våre 2 dager i Waterton og flesteparten var langs Red Rock Canyon Parkway. Bjørnemekka!



Svartbjørn i lia ... 


... da blir det fort bilkork.


Vi kom tett på disse to ved å ta en liten avstikker fra Parkway'en.


Litt uklart bilde med det måtte jo deles! 


Denne karen traff vi også på i samme område!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...